Vår fremragende Montessoripedagog (under utdanning) Guro Stefanussen Foslie, har fått noen kloke ord på trykk i medlemsbladet til Montessori Norge https://www.facebook.com/search/top?q=montessori%20norge!
Guro på trykk
Lex Melby
Laurentius de Voltolinas maleri fra 1350 viser den tysk-romerske keiser Heinrich VII undervise ved Universitetet i Bologna. Lite er forskjellig fra en forelesningssal i det 21. århundre: læreren doserer fra sitt opphøyde podium, noen elever har bøker, andre flørter med medelever, noen følger med, andre ikke. Og en sover på bakerste benk….
Teksten var publisert i Aftenposten nett og på papir 1.4.2021
Kunnskapsminister Guri Melby lanserte sist uke en stortingsmelding om videregående opplæring. Hun sier fokuset er «å styrke den kritiske tenkningen og dybdeforståelsen, forstå tiden vi lever i og være forberedt på fremtiden». Melby har tatt tak i et overmodent behov for å oppdatere skolen. Fremtidens arbeidstakere bifaller Lex Melby (0), desto tristere er det å bivåne tsunamien av motstand fra lærernes interesseorganisasjoner. De synes å være mest opptatte av å forgylle de dels utdaterte fagene som lærerne i dag forkynner. Det vises til den pågående «fagfornyelsen», en perestrojka i regi av lærerorganisasjonene, som følgelig ikke medførte et eneste nytt fag i skolen, eller at noen av de mindre relevante fagene ble tatt bort.
Mye tyder på at kompetansen skolen gir ikke er tilpasset samfunns- og arbeidsliv. Funnene til dr. Yong Zhao (1). viser en omvendt korrelasjon mellom innovasjon og entreprenørskap og resultatene på de internasjonale testene PISA og TIMSS*. Og i følge dr. David Suzuki fyller vi hodene til elevene med informasjon i stedet for å lære dem å bruke hjernen. Og i verdens mest sette video på TED sier Sir Ken Robinson at skolen dreper kreativitet (2). Han ser også ADHD-epidemien i sammenheng med tilbakestående undervisning – ikke mangler hos elevene. En av Skandinavias ledende forskere på området, Line Lerche Mørck ved Aarhus universitet, bekrefter at Sir Kens kritikk like godt kunne være rettet mot oss i Skandinavia. «Vi putter elever inn i den ene enden, forsøker å fylle hodene deres med boklig kunnskap og håper det kommer fornuftige samfunnsborgere ut i den andre enden».
Norsk skole lever ikke i vakuum, men i en tid preget av raske endringer, eksponentiell vekst i kunnskap og informasjon, nye læringsformer, ny teknologi, nettets økte tilgjengelighet og global samhandling. Hvis ikke utdanningssystemet forstår at dette åpner muligheter for læring – på og utenfor skolen, kan skolen risikere å bli like utdatert for læring som platebutikken er blitt for musikk. Fra å være en tilnærmet monopolist i kunnskapsformidling må skolen modernisere egen undervisning med et konstant blikk på de læringsformer og -teknologier som utvikler seg utenfor.
Paypals grunnlegger Peter Thiel svarer med et «dropout» stipend (3) som betaler ungdom for å hoppe av studier – en ekstrem reaksjon på den manglende relevansen til skolesystemet. Thiel hevder som sir Ken, at skolen ødelegger skaperkraft og innovasjonslyst, er mer opptatt av konformitet og likhet enn av å bygge selvtillit og mennesker som lærer å gå sine egne veier.
Hva vil et mer relevant innhold i skolen kunne bety for det frafallet vi i dag har i videregående skole og på universitetene? Et frafall som koster samfunnet 16,2 milliarder pr år (4).
Skolen er alt for viktig, for samfunnet og for næringslivet, så vel som for elever og foreldre – til at lærerorganisasjonene alene skal få bestemme innholdet i skolen. Det er bra vi har en minister som tør tenke utenfor boksen, som utfordrer etablerte sannheter – slik at vi kan få en skolehverdag hvor det elevene lærer oppleves som viktig og nyttig.
Gunnar Østgaard
siv.øk NHH, grunnlegger og styreleder Trondheim Montessoriskole
Tel 46688000
0 https://twitter.com/edvardbotterli/status/1375478090210623494
1 http://junebre.blogspot.com/2015/09/hvilket-samfunn-gir-pisa-robotene-oss.html
2 https://www.ted.com/talks/sir_ken_robinson_do_schools_kill_creativity
3 https://www.newsweek.com/2017/03/03/peter-thiel-fellowship-college-higher-education-559261.html
4 https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/kostnader-av-frafall-i-videregaende-oppl/id589823/
Fraværsgrensens impotens
Denne sommeren kom sluttrapporten om fraværsgrensen som ble innført i 2016. I 2016 var dette et prestisjeprosjekt for regjeringen og statsråd Torbjørn Røe Isaksen. Røe Isaksen la vekt på «plikten» elevene hadde til å møte opp og at det er frivillig om man ville gå på videregående skole. Lite ble formidlet om å utvikle en skole som først og fremst skal oppleves som relevant for dagens ungdom….
Skolegang på tomgang
Jeg er for ofte, digital misantrop. Desto større grunn nå til å applaudere en frisk start for vår nye utd minister, Jan Tore Sanner. Å gi ungdom tidlig på videregående en smakebit på et yrke de er nysgjerrig på, gir håp om en skole som er mer relevant for elevens nå- og fremtid, for arbeids- og samfunnslivet.
Forøvrig burde jo «prøvekjøring» av yrker, tilbys alle elever på videregående – ikke bare heldiggrisene på yrkesfag. Og etter min mening, burde man tilby yrkesrettede valgfag også på ungdomsskolen – enn si på barneskolen.
Tomgangskjøring er jo også forbudt ellers i samfunnet.
Digital naives
Marc Prenskys bok Digital Natives regnes av mange nerdelærere som vannskillet innenfor digital pedagogikk. Arne Krokan sier om boken:
Det er forskjell på dem som er født inn i noe, og dem som flytter inn i eller til noe nytt. På samme måte som en som er vokst opp i Finnmark alltid vil beholde deler av Finnmark i seg, i form av dialekt, minner fra oppveksten, familie, venner osv, er det også forskjell på dem som vokste opp med industrisamfunnets logikk og dem som ble født rett inn i det digitale nettsamfunnet. Denne siste gruppen er blitt karakterisert på forskjellige måter. Don Tapscott (1999) kaller dem for n-generasjonen, n for nettsamfunn, mens Marc Prensky (2001) kaller dem digital natives, i motsetning til digital immigrants og Wim Veen (2006) kaller dem for homo zappiens»
Siste dagers debatt om uheldig digital billeddeling illustrerer en omgang med internett som kan ha svært uheldige langsiktige konsekvenser for de involverte. Ville innfødte i andre kulturer utsatt seg selv for denne type frivillig risiko for liv og helse?
En av Krokans tidligere elever, og nå en av Norges mest erfarne digitale pedagoger sier det slik; 
Men er fåreldregenerasjonen gode fårbilder? Forskning tyder på at vi gjør akkurat som Neil Postman forutså for 32 år siden i Amusing Ourselves to Death;
Vi morer oss til døde – Det Postman den gang beskrev som en amerikansk medievirkelighet, er forlengst blitt vår norske virkelighet. Alt gjøres om til underholdning, og billedmedienes plass i samfunnet blir stadig større.
Vi er vel da mer Digital Naives enn Digital Natives, dessverre.
Mattetrøbbel innad i Høyre
Høyre-Frp regjeringen har for å øke kompetansen i skolen innført krav om 4 i matematikk på lærerstudiet samt krav om formell videreutdanning for alle lærere – uansett fartstid og realkompetanse. Ganske enkel aritmetikk dette, redusert tilgang (lærerstudenter) til en populasjon og redusert eksisterende forekomster (lærere) i en populasjon, må vel nesten gi en negativ mengdeutvikling i populasjonen. Resultatet av denne ligningen er 1000er av ledige studieplasser, avskalling erfarne lærere og flere ufaglærte i skolen.
I fjor høst utmerket Kristin Vinge, Høyres eneste stortingsrepresentant med doktorgrad seg med denne skoleregningen:
Nei Kristin, elever kan ikke være borte i 19 dager, fordi grensen ikke kalkuleres på samlet fravær, men pr fag. Hvilket betyr at fraværsgrensen ofte ryker etter 4 dager fravær i små fag på 56t.
Så i går kom denne oppsiktsvekkende uttalelsen fra fhv utdanningsbyråd Oslo og nåværende statsråd Annicken Hauge:
Dette var et svar på Statens Institutt for Folkehelsens artikkel som påviser sammenheng mellom fraværsgrensen innført forrige skoleår og økningen på 41000 legebesøk, 29% sovemedisin, 25% på antibiotika m.m.
Er det mulig at to erfarne stortingsrepresentanter ikke skjønner de mest åpenbare konsekvenser av sitt stortingsvedtak? Et helt år i ettertid?
Eller svikter evnen til elementær hoderegning?
Det ville vel hjelpe om Høyre innførte krav om 4 i matematikk for alle dets politikere?
Skolen som bibliotek
Hadde gleden av å lese Jan Kristoffer Dales «Arbeidsnever» i sommer. Nydelig liten novellesamling om alle oss som ikke passer inn, og som gjerne heller aldri kommer inn i samfunnet. 
«Eg likte meg ikkje på skolen, men eg likte meg på skolebiblioteket» sier forfatteren.
Har tenkt litt på dette utsagnet, og fundert om det kan være representativt for den 1/3 del som ikke gjennomfører videregående.
Samtidig kan løsningen til en bedre skole for denne gruppen elever også ligge her.
Mer frivillighet. Flere valgfag. La læringen styres av elevens progresjon. Skap læringslyst og nysgjerrighet, fremfor læringstrykk og tvang. Pull, fremfor push. Skap læringsbehov gjennom opplevelser og erfaringsutveksling.
Spennende tanke dette.
Utdrag fra Arbeidsnever
Norsk utdanningsforskning – en andedam?
Den norske regjeringen har innført en nasjonal fraværsgrense med store konsekvenser for elevers, familiers og læreres hverdag.
Enkelt fortalt så mister elever vurderingen og i verste fall vitnemålet dersom udokumentert fravær er mer enn 10% i et fag. På 56t fag kan fravær av mer enn 3 dager gi IV – «Ikke Vurdering».
Ingen, ikke en gang de sterkeste forkjemperne, har hevdet at #fraværsgrense med IV er forskningsforankret. Så her innføres en nasjonal utdanningsreform uten at det er forsket på konsekvensene mht den tiltenkte effekt: økt læring og redusert frafall.
Noen priser det økte oppmøtet. Og at respekten for skolen og læreren endelig er gjenreist.
Andre er mer bekymret for økt stress for en allerede historisk stresset ungdom, 4-dobling av legebesøk iht http://www.fhi.no, mangedobling av smertestillende/selvmedisinering, økt skolebyråkrati, tap av tillit mellom skole/hjem, økt risiko for sårbare grupper uten medisinsk diagnose, flere syke/smittsomme/umotiverte elever i klasserommet, økt diagnosejakt for å få frikort for fravær m.m.
De blåblå har jo aldri hatt særlig tro på SV og Kristin Halvorsens AFEL – Ansvar For Egen Læring. Desto større er troen på AFEF – Ansvar For Eget Fravær/Frafall. Skolenes/skolens eget utviklingsansvar markeres bort, og overfører ansvaret for oppmøte og en opplevd relevant undervisning på den enkelte – på eleven.
Jeg har gleden av en bred kontakt med det som finnes av lærerutdannere i Norge. Det som slår meg er hvorfor ikke disse på egen hånd igangsetter forskning på nåværende regjerings mest omstridte utd reform? Er dette et tegn på en andedam hvor de pedagogiske forskningsinstituttene ikke bryr seg om det som skjer i samfunnet? Eller skyldes dette servilitet og redsel for å provosere rådende bevilgningsgivere/makthavere? Eller er det TTT – at akademia er akterutseilt og står igjen på perrongen for å studere yesterdays papers?
Eller hva? Vet sannelig ikke om fraværet av fraværsforskere er mer betenkelig, enn elever som er borte fra en skole som ikke skjønner hvordan den skal oppleves relevant.
Skryt da til disse 2 modige professorene som i Aftenposten tar bladet fra munnen, og kommer med denne kritikk av fraværsgrensens manglende forskningsforankring.
Da da Vinci var mindreverdig
Leonardo da Vinci malte Nattverden som freske/murmaleri i Santa Maria delle Grazie kirken i Milano i 1495. Tok 4 år å sluttføre, sa de på omvisningen jeg var på i går.
På den tiden var mosaikk den rådende billedkunstformen. Gode mosaikkutøvrere fulgte tidligere slekters opparbeidede kunnskap om å finne farget naturstein, fargelegge & brenne tessaraene/flisene, velge, frakte, lime og komponere disse til et mest mulig naturtro bilde, gjerne av en muse.
Dette var ikke gjort i en håndvending nei. Det å male med nymotens maling slik Da Vinci gjorde var sett på som en kjapp, enkel og mindreverdig uttrykksform. Med andre ord en disruptic innovasjon som pga en teknisk nyvinning som oljemaling på kalket vegg gjorde både produksjon og konsumsjon av kunst mer tilgjengelig.
Ikke ulikt slik som graffiti, tegneserier og digitalt artwork idag blir gjort tilgjengelig for nye grupper mennesker.
Felles for denne type disrupsjon er den brutale forakten fra the establishment – de som kjenner sin opparbeidede status og livslange inntektsstrøm truet av denne type teknologisk invasjon.
Mon tro hva fra dagens samtidskunst og kulturuttrykk som overlever tidens tann?
Mon tro også om når digital læring vil bli sett på som likeverdig til bokbasert læring? Når den blir kontekstuell og kvalitetssikret, er min spådom.
Coming to a mobile phone near you.
Foran Santa Maria delle Grazie i Milano
Åge Hvitstein på EVU og dannelsesreise i Lombardia
Skolepolitikk: Make them an offer they can’t refuse
Trykk på bildet for å spille video
Er fortsatt i Bologna, var nylig på herlige Sicilia. Dette gir dessverre assosiasjoner.
Det som er fellesnevneren i Regjeringens skolepolitikk, er mistilit, påbud og tvang. Gjennomført er det iallfall. Lærere skal tvinges til å ta videreutdanning, barnehagelærere til å teste alle barn og å bytte ut lek med kompetansemål og elever skal tvinges til å møte opp på skolen uansett tilstand. Tiltakene virker inspirert av The Godfather: I’ll make you an offer you can’t refuse.
Målet med prosjektene er greie nok og ville nok kunne samle solide flertall hos de berørte parter. Hvem mener at kompetente lærere er feil? Hvem vil ikke ha tidlig beskjed om barn med språkvansker? Og hvem vil synes det er negativt at elever møter presist på skolen?
Med andre ord – dette er tiltak med gode, edle hensikter og effekter.
Så hvorfor da bruke tvang?
Her må vi foreta litt dybdedelæring, titte i arkivet, spekulere litt.
Etter sine fulle 4 år som statsråd, hadde Røe Isaksens en spinkel vareopptelling i siste Morgenbladet. 
Og her er Harald Eia og Nils Brennas lystige og interessante psykoanalyse av Røe Isaksen på radio:
Trykk på bildet for å spille podcast
Har lest statsrådens masteroppgave om laissez-faire kapitalisten Friedrich Hayek, de fleste portrettintervjuer og har hatt gleden av å treffe statsråden i større og mindre sammenhenger, bl a på et salongmøte med professor Andy Hargreaves.
Hadde selv forhåpninger I 2013, ikke minst pga denne boken om frafall og utenforskap. 
Da tibake til spørsmålet: Hvorfor vil en slik belest veltalende politiker, tvinge folk til å gjøre noe de ville ha gjort frivillig?
Her er noen plausible forklaringer. Røe Isaksen;
- vil markere seg som en strongman-minister
- stoler ikke på at lærerne/elevene hører, enn si vil lære
- har gått tom for argumenter eller er lei av å diskutere
- tror ikke lærerne/elevene vet sitt eget beste
- er wannabe PM og vil ha jobben som utd min gjort fort som svint
- gjør som Churchill* ville gjort
- har sett for mye Ford Coppola
* Historikere mener Churchill som Stalin, var fantastisk som krigsleder, og noe mer impotent som leder før og ikke minst etter krigen
En snodig type. Har han levert, har Røe Isaksen vært en stålmann som de 2 nevnte herrer? Vel, mange gode tiltak, som dessverre skjemmes av shabbychic gjennomføring. Har flere venner som er trofaste Høyrelærere
- Fikk ikke gjennom tidlig testing og kompetansemål i barnehagen
- Vedvarende bråk og kaos mht både Fraværsgrensen og EVU (etter og videre utd lærere).
- Omstridt krav om 4 i matematikk for alle nye lærere – uansett om du skal undervise i KRØ, KRLE, sløyd eller i historie
- Uklar rolle i Westerdahl/ABNs utbetaling av 100mnok i gevinst
- Fusjoner i høyere utdanning, ser bra ut på papiret, men til hvilken effekt ?
- Økt fokus på faglighet på de harde fagene, snakker sjelden om praktisk/estetiske fag eller lærernes relasjonskompetanse – evnen til å se enkeltelever.
- Svært svak forskningsforankret politikk – bruker helst SSB og samfunnsøkonomer til å dokumentere egen politikks fortreffelighet.
- Politikk mer drevet av ideologi enn av pragmatisme. Isaksens tankegods hentes gjerne fra Ronald Reagans bokhylle**, som f eks Ayn Rand og Friedrich Hayek hvis politiske filosofi baserer seg på tankene om spontan orden, menneskets begrensede fornuft, taus kunnskap og kulturell evolusjon
- Mediehåndtering og synlighet i media – definitivt en av Norges skarpeste politikere – er noe så sjelden som både presis og ledig i sin kommunikasjon. I motsetning til presidenten over dammen, glitrende og aktuell med en snert av humor på sosiale medier. Særlig god i lørdagsunderholdning og andre fraserende medieevennementer, noe mer flakkende i blikket i møte med faglig dyktig motstand.
Har han levert i forhold til forventningene? Nei.
Dårligere enn tidligere utd ministre? Tja.
** Var den første president i USA med flere hester enn bøker. Trump er den første president med flere skyskrapere enn bøker.
failed2learn 